100%
view 
Members
3 Male
Origin
Oslo, Norway
Genre
Synthpop
Style
Rock/Pop
Mood
Excitable
Born
3 MaleOrigin
Oslo, NorwayGenre
SynthpopStyle
Rock/PopMood
ExcitableBorn
1982
1982 to Present...
Most Loved Tracks6 users
a-ha - Take on Me6 users
a-ha - Hunting High and Low5 users
a-ha - Crying in the Rain5 users
a-ha - The Living Daylights5 users
a-ha - Take on Me
Music Video Links Butterfly, Butterfly (... |  Forever Not Yours |  Dark Is the Night for All |
 Summer Moved On |  I've Been Losing You |  The Sun Always Shines ... |
 Crying in the Rain |  You Are the One | Crying in the Rain |
Artist Biography
Available in:
a-ha er en norsk popgruppe dannet i 1982 av medlemmene Magne Furuholmen (keyboard, gitar, vokal), Paul Waaktaar-Savoy (gitar, vokal) og Morten Harket (lead-vokal).
De har mottatt Spellemannprisen ni ganger, blant andre Årets spellemann i 1985 og juryens hederspris tre ganger. Bandet har per 2012 solgt over 40 millioner musikkalbum og fler enn 70 millioner singler.[1] I 2011 ble a-ha innvalgt i Rockheim Hall of Fame. 6. november 2012 ble medlemmene tildelt St. Olavs Orden på Gamle Logen i Oslo sentrum.
Bandets historie begynte da femteklassingen Paul Waaktaar-Savoy (dengang Pål Waaktaar Gamst) fikk med seg fjerdeklassingen Magne Furuholmen til å spille gitar i bandet sitt. Noen år senere spilte de i bandet Bridges sammen med Viggo Bondi og Øystein Jevanord. De ga ut albumet Fakkeltog i 1980, men bandet ble oppløst året etter. Pål og Magne reiste til England for å knytte kontakter, men måtte reise hjem igjen i 1982, tomme for penger. De hadde hørt Morten Harket som da spilte i bandet Souldier Blue, og kontaktet ham for å prøve å inngå et bandsamarbeid. Sammen reiste de til England for å prøve å gjøre suksess med sitt nye band a-ha, men de hadde store pengeproblemer. Harket og Furuholmen reiste tilbake til Norge for å jobbe på Dikemark sykehus for å tjene penger til bandet. Tilbake i England drev de med demo-innspillinger på Rendezvous Studio, hvor John Ratcliff hørte musikken og sendte demoen til Terry Slater, som blant annet hadde jobbet med Queen, Kate Bush, Sex Pistols og Duran Duran. Slater likte musikken og ble så manager for bandet. Han klarte etterhvert å få platekontrakt med plateselskapet Warner Bros. Records.
Bandets debutalbum Hunting High and Low ble innspilt i Eel Pie studio i London, og Tony Mansfield sto for produksjonen. Først kom singlen Take on Me. En tidlig versjon av sangen ble fremført i det norske TV-programmet «Lørdagssirkuset» i 1984, men det var med en nyere versjon bandet fikk gjennombruddet i Europa og i USA i 1985. Sangens animerte og nyskapende musikkvideo var medvirkende årsak til gjennombruddet. Den kom i september 2008 på tredjeplass i MTV-seernes avstemning om tidenes beste musikkvideo. a-ha er det eneste norske bandet som har gått til topps på den offisielle amerikanske singellisten (Billboard). Dette skjedde med «Take on Me» i oktober 1985. 28. oktober samme år ble debutalbumet utgitt.
18. januar 1986 ble a-ha den første vinneren av vandretrofeet Årets spellemann da det ble delt ut for første gang under Spellemannprisen 1985. De vant også prisen for beste popalbum (Hunting High and Low) under samme utdeling. 25. februar opptrådte a-ha for første gang live, og det var på Grammy Awards i Los Angeles, hvor de var nominert til beste nykommer, og hvor de framførte «Take On Me». 3. juni startet a-ha sin første verdensturné i Perth, Australia, og 30. januar 1987 spilte de sin første konsert på norsk jord, i Gimlehallen i Kristiansand. På forsiden av Verdens Gang sto det med fete typer «Blodet fløt» da det var så stor trengsel i køen inn før konserten at enkelte ble skadet. Med på turneen var Leif Johansen (bassgitar), Mike Sturgis (slagverk) og Dag Kolsrud (keyboard). 28. september fikk albumet Hunting High and Low dobbel platinaplate i Storbritannia. 6. oktober ble oppfølgeralbumet Scoundrel Days utgitt, og ti dager senere, 16. oktober, ble boka Så blåser det på jorden – a-ha i nærbilder av Håkon Harket og Henning Kramer Dahl utgitt. Verdensturneen ble avsluttet i Frankrike 12. august 1987.
1. mai 1988 kom bandets tredje album, Stay on These Roads. Albumet ble en stor hit og er det mestselgende a-ha-albumet i Brasil, hvor det solgte til platinaplate. Det solgte til gullplate i Sveits, Tyskland, Storbritannia og Nederland. På albumet er sporet «The Living Daylights» som er tittelsporet til James Bond-filmen I skuddlinjen. For å promotere albumet reiste de på en ny verdensturne, hvor de besøkte 74 byer. Den begynte 19. mars 1988 i Storbritannia og endte samme dato året etter, i Brasil.[4]
East of the Sun, West of the Moon ble utgitt 22. oktober 1990 og er bandets fjerde album. Med på albumet er en cover av The Everly Brothers «Crying in the Rain» fra 1963. I januar 1991 spilte bandet igjen i Brasil, denne gang på Rock in Rio II festivalen. Bandet klarte å samle hele 198 000 publikummere på Maracanã Stadium, noe som sjokkerte den internasjonale musikkpressen. Konserten kom i Guinness rekordbok for konsert med høyest antall betalende publikummere. George Michael, Prince og Guns N' Roses klarte kun å samle 60 000 publikummere hver. East of the Sun, West of the Moon solgte til gullplate i Sveits, Brasil og Tyskland og til sølv i Storbritannia.
I 1991 kom også samlealbumet Headlines and Deadlines – The Hits of a-ha, som solgte over to millioner eksemplarer internasjonalt.
Fullt så bra gikk det ikke med det neste studioalbumet, Memorial Beach, som ble utgitt 14. juni 1993. Eneste Topp 20 plassering utenfor Norge var en 17.-plass i Storbritannia. Singelen Dark is the Night klarte en 17.-plass på den britiske singlelisten, mens den ble nummer fire i Norge. I USA kom den på en 111.-plass. Albumet er det siste som offisielt har blitt utgitt i USA. I 1994 holdt a-ha to konserter under Vinter-OL 1994 på Lillehammer. De fikk også oppdraget med å lage den offisielle sangen for Paralympiske vinterleker 1994, og den fikk navnet «Shapes That Go Together». Den nådde en 5.-plass i Norge og en 27.-plass i Storbritannia.
Diverse soloprosjekter fra bandmedlemmene begynte å komme, og ryktene spredte seg om at bandet var oppløst. De kom sammen for å spille under konserten i forbindelse med utdelingen av Nobels fredspris i 1998. Denne konserten var den første på fire og et halvt år. De fremførte to sanger; «Summer Moved On» og «The Sun Always Shines on T.V.». Med på konserten var Per Lindvall på trommer, Sven Lindvall på bassgitar og Kjetil Bjerkestrand på keyboard.
Etter hele syv år uten en plateutgivelse gikk gruppen i studio og spilte inn sitt sjette studioalbum; Minor Earth Major Sky. Albumet ble utgitt 17. juli 2000, og bandet reiste ut på Minor Earth Major Sky Tour 2000–2001. Den startet i Japan 8. november 2000 og endte 11. desember på Nobels fredspriskonserten 2001. Terry Slater, a-has mangeårige manager, var nå erstattet med Brian Lane og hans Bandana Management. 2. april 2002 kom albumet Lifelines, som nådde førsteplass på albumlistene i Tyskland og Norge og andreplass i Østerrike.
I 2004 signerte a-ha en kontrakt med Universal Music som innebar at bandet forpliktet seg til å produsere tre nye album. I slutten av 2005 kom singlen «Celice» ut og ble en hit i Skandinavia og Mellom-Europa, tett fulgt av albumet Analogue. I begynnelsen av 2006 kom singlen Analogue (All I Want) ut og markerte et enormt comeback for a-ha. Singlen gikk til 10.-plass på den britiske singlelista, den beste plasseringen siden slutten av 1980-tallet.
I 2007 brøt de med manageren Brian Lane, og John Ratcliff ga en ut en videodagbok om a-ha på YouTube. Ny manager ble Harald Wiik.
4. mai 2009 ga bandet ut singelen «Foot of the Mountain» som en forsmak på gruppas kommende musikkalbum med samme tittel. Albumet kom i salg i Norge 15. juni 2009. Det nådde en 1.-plass i Tyskland, 2.-plass i Norge og 5.-plass i Storbritannia, selv om norske kritikere ga middelmådige kritikker.
Torsdag den 15. oktober 2009 sendte Universal Music Group ut en pressemelding på vegne av bandet, hvor de meldte at bandet ga seg for godt. Bandet gjennomførte en verdensomspennende turné med avslutning i Oslo den 4. desember 2010.
I forkant av avskjedsturneen delte gruppen ut «a-ha-stipendet» til fire norske lovende artister/band av åtte nominerte. Vinnerne fikk utdelt en million kroner hver til videre satsing samt spillejobb som «Special Guest» for a-ha. Vinnerne ble Shining, Susanne Sundfør, Pål Moddi Knutsen og Casiokids.
4. desember 2014 ble det kjent at a-ha spiller på Rock in Rio-festivalen 27. september 2015. 21. mars 2015 bekreftet medlemmene i a-ha at de hadde forpliktet seg til å samarbeide i to år.
Under the Makeup ble, som første single fra det nye albumet, gitt ut 3. juli 2015. Forest Fire ble gitt ut som andre single 4. september 2015. Samme dato ble det nye albumet, Cast in Steel, gitt ut. Albumet debuterte på 3.-plass på VG-lista, på 4.-plass på den tyske albumlista, på 5. på den nederlandske og på 8. på den britiske.
Cast in Steel Tour åpner 24. september 2015 i Argentina og fortsetter i Brasil (Rock in Rio), Russland, Latvia, Hviterussland, Storbritannia, Nederland, Frankrike, Tyskland, Sveits, Østerrike og Luxemburg.
Wide Thumb
Clearart
Fanart
Banner
User Comments
No comments yet..
Unlocked
